~~ Og oppryddingen fortsetter

Oh yes....sitter fortsatt og sletter bilder til den store gullmedaljen nå... 4.4GB for 2001-2004, ca 2.2 (husker ikke helt nå) GB for 2005 og hele disken med 2006 bildene er på svimlende 26GB tilsammen og jeg har nettopp begynt på de...

Så en opprydding, særlig i 2006 disken er definitivt på sin plass (en kompis mente at det måtte tilsvare minst 5000, men mer sannsynlig opp mot 10000 bilder...... *faint*)

Men mens jeg sletter og sletter bilder....kan jeg ikke la være å tenke i disse baner:
"Hva om noe tilstøter mine kjære små.... som gjør at selv bildene jeg sletter blir gode, kjære minner...selv om det finnes ørten samme bilder i samme tidsperiode, samme positur, samme uttrykk.....??" Da vil jeg jo angre på all denne slettinga da... så jeg prøver å være forsiktig selv om jeg vet det ikke er fornuftig i det hele tatt..."mislykkede" bilder kan ha sin sjarm de og, det kan jo være en viss stemning de formidler heller enn "perfekte" bilder.... selv om bildet er litt blurret pga bevegelse så ser jeg jo i noen av de at de virkelig utstråler glede/fryd/whatever...så jeg verger meg for å slette de bildene akkurat nå...kanskje senere..men ikke nå.. og så sletter jeg kun bilder som definitivt er totalt mislykkede...og ikke de alt for mange halv-mislykkede bildene...hmm.. jeg var på slektsstevne i helga, og da viste de videosnutter fra noen fester den store gjengen søskenbarn hadde. I begynnelsen var det korte glimt av svigerfar, som gikk bort da Adrian var liten baby. Selv om filminga var kornete og så som så, så kom alle de gode og triste følelsene fra da han gikk vekk tilbake. Det var godt å se ham på film - selv om fokuseringa var middels og ja -- sånn typisk amatør-inne-filming. Selv om det ikke kan sammenlignes - korte glimt på film vs 1000000 av bilder av mine små.....så trekker jeg allikevel paralleller...og vil så gjerne beholde så mange bilder som mulig...

En annen ting er jo det at jeg merket at jeg hadde en tendens til å slette bilder med rotete bakgrunn etc - men har bremset meg selv nå. Jeg føler jeg har blitt flinkere til å ta bilder, men tenker kanskje litt for mye på scrapping når jeg gjør det for det blir veldig mange nærbilder og sånn da - og det mange sier er at når de ser på barndomsbilder er det mest omgivelsene som fremkaller de gode følelsene - selv om de aldri var så fæle eller rotete...

Jaja...noen små ryddetanker fra meg ....:)