I love my little sweetiepie. The way her enthusiasm is so overwhelming when she runs towards us or sees something she like. The way she bargains when she wants her shoes on but not on the "right" foot (she's always right mind you, it's just us who doesn't know better). When she does something she knows is wrong and yet she still does it while having her eyes firmly set on us. The way her hair, when let down, frames her little cute face - I think it's a squareshaped face..but when she smiles it looks like it's heartshaped (I have no clue on faces and shapes). The way she says "yes!" or "hi!" in a firm, exclamating (sp?) voice. And likewise, the slight quiver in her voice when saying "nononono". The way she tiptoes (little ballerina-to-be :) ) when running/walking. The sweet "brr" sound when saying "brrrum" (winnie-the-pooh) and signing it at the same time. The way she brushes her hair away from the eyes.Lille søte jentungen min! Hun vokser så fort for tiden, og selvsikkerheten hennes øker for hver dag som går (ok, hun ser litt usikker ut på bildet her da, men :p). Det er ganske mange små ting som gjør at hun er ganske så bedårende sånn helt objektivt sett. Sånn som måten hun lyser opp når hun skal løpe bort til enten meg eller pappa'n sin. Måten hun proklamerer "hei!" eller "ja!" på - veldig bestemt, med utropstegn og ganske lystbetont. Måten håret hennes, når det er utslått, rammer inn ansiktet hennes på. Eller måten hestehalene - en fra hver side av hodet - dingler når hun løper. Når hun gjør noe hun vet hun ikke har lov til rett foran øynene på oss - det skjelmske smilet mens hun har blikket fast festet mot oss - som om hun vil utfordre oss. Den utrolige søte lyden hun lager når hun sier "brrrum" (Ole Brumm) med dirrende lepper og trykk på "brrr" samtidig som hun gjør tegnet til Ole Brumm). Oh yes. Vi ser divafaktene. Vi ser en liten tøffing som tåler en god del støyt godt hjulpet av storebror. Vi ser at hun tør det meste fordi hun ikke skjønner at ting har konsekvenser. Får hun en støyt kommer det gjerne et lite, overrasket "au!" fra henne og så er det glemt og på'n igjen - alltid i hundreogti. Og så har hun begynt å nynne og mumle for seg selv når hun er alene for tiden - da vet vi hun er ganske fornøyd og opptatt med sitt. Lille sweetiepie!~
