Right. In WoW there's a saying going atm: "Screenshot it or it didn't happen!" It's meant to be funny. And it is. Heh. Like when I'm given a snowball to throw on another partymember and then says it wasn't my idea, I got this from XX and he says "screenshot it or it didn't happen!" and I go .... :p (and once again I digress :p) However that's also something I've been feeling lately. Take a picture or it didn't happen. Or. Take a picture or forget it ever happened. I often find myself relying on looking through pictures to remember specific things. "What did we do in September?" "Hold on, I'll check (the pictures)." What about the little things happening that I didn't get to take pictures of? Oh, it's like they never happened..? Exaggerated ofcourse, but you catch my drift. I'm currently trying to sum up 2006 in short cues. And most of the cues kinda comes from these pictures I've taken. But really, it's not our whole life in these pictures. And naturally, these pictures are mostly "cute and happy" pictures (although I love taking pictures of the not so happy stuff aswell - but still, they're a minority in my folders). And it doesn't mean life is all "cute and happy". Is that what the children will remember when looking through the pictures (and my layouts)? It's just (mostly) a glossy version of their childhood. Things doesn't happen all the time. They get bored too. They cry too. They're inside just as much as they're outside in the summers. And so on and so on. I'm trying to balance that in my layouts. I think most do. But it's nice to get a reminder - to be aware of it too. Scrap the less fun/fortunate moments. Scrap life as it is. Hey. Don't diss the great and fun moments. They often make the nicest layouts too I think. But don't forget about the "normal" situations either. My guess is that they'll trigger a more familiar feeling. Maybe not now, but in a few years? I dunno. But I do think they're just as important as the highlights of our lives.

Now. Two Christmassy layouts. Nothing too fancy. I still like the simple style tho. Bohemia Christmas & Basic Grey christmaspapers btw. And my all-time-fave atm - Heidi Swapp chipboardalfa. I don't think I've made a layout without them lately! (Alright. 8 outta 10 layouts features the HS alfa tho :P)

Ps. Lady Venegance was a very nice movie. Pecuilar ofc, but so are most Asian movies I've seen - it's the difference in the culture I guess. I'm too used to US movies :p And oh, it's actually a Korean movie. Cool.

Ps2. How many layouts I've made in 2006? Geez. It's at least more than 100+. I may feel like counting after New Years :p But. It's not about quantity, but quality, right? But to get to the quality you gotta practice. A lot. Soh! :p

Anyways. Have a totally fab weekend! :) Christmas is coming sooon!!

Bilder er sterke bevis for vårt liv - de er viktige for en viss sannhetsgehalt. Det er en grunn til at nyhetsreportasjer "alltid" må ha noen live ved et åssted - selv om de får så og si all sin informasjon from studioet og ofte likegjerne kunne lest opp det de skal si hvorsomhelst. Det er ikke så fryktelig mye man får vite når man står 15 meter fra et åssted feks - men man kan iallefall se hvordan det ser ut der og at man faktisk er tilstede. Det at man er på åsstedet gir det de sier en slags ekstra sannhet - litt sånn "ja det vi sier er sant, vi er jo her ser du vel" (ok..nå roter jeg meg laaangt ut på siden her). Men. Til poenget. Sånn er det også litt med våre bilder. Ser vi mange nok bilder av visse situasjoner, er det ofte gjerne disse tingene vi husker best etter noen år. Er det da de tingene det vi faktisk husker helt av oss selv, eller bygger vi opp en slags hukommelse/hendelse i hukommelsen vår ut ifra disse bildene? Jeg må innrømme det. Mange av mine egne barndommsminner er ting jeg senere har sett på bilder eller videoer av meg selv da jeg var liten. Så jeg er ikke helt sikker på om minnene mine er "oppkonstruerte" fordi jeg har sett disse bildene/filmene og så glemt det, eller om jeg faktisk husker de sånn som de var og at bildene ytterligere beviser disse minnene liksom.

Derfor tror jeg det er litt viktig at vi også ikke glemmer de helt vanlige, normale situasjonene...hverdagsbildene...og at vi også scrapper disse. Jeg tror de fleste av oss gjør det og da. Jeg tenker ikke så mye over det når jeg scrapper egentlig. Bare om bildene er fine og scrapbare. Men en liten reminder er alltid greit - jeg vil at barna mine skal "huske" at joda de hadde en fin barndom (håper jeg) men også forstå at ting skjedde ikke hele tiden som det kanskje kan virke som ut ifra de fleste layoutene mine :) Livet er ikke bare en dans på roser. Barna gjør ikke spennende ting hele tiden. (Ikke mine iallefall :p)
Og ting må heller ikke skje hele tiden for det. Det er vel helt greit det også?